søndag 26. juni 2016

Samlesing: Morten A. Strøksnes på reisefot

Juni er nesten over, og alle innleggene jeg skulle skrive i forbindelse med samlesingen av Morten A. Strøksnes' Havboka har uteblitt. Ok, alle innlegg har uteblitt, motivasjonen for å skrive noe som helst har vært mangelvare. Men jeg klamrer meg til ordet 'nesten' og slår fast at kalenderen fremdeles viser juni.

Havboka var en av de få norske bøkene jeg virkelig likte fra i fjor, og jeg hadde tenkt å lese den på nytt denne måneden. Så langt har jeg aldri kommet, men jeg har i stedet lest to andre av Strøksnes bøker, begge reiseskildringer. I Automobil - Gjennom Europas bakgård fra 2005 kjøper en nygift Strøksnes en gammel bil og kjører gjennom Øst-Europa sammen med kona Rita. I Tequiladagbøkene - Gjennom Sierra Madre fra 2012 reiser Strøksnes alene på kryss og tvers av Sierra Madre-fjellene i Mexico. 

Jeg kjenner igjen formen i disse fra å ha lest Havboka. I alle tre har bøkene en ramme som gir teksten retning, mens resten fylles ut av forskjellige anekdoter, refleksjoner og tankerekker. I Havboka er rammen jakten på håkjerringa, i de to andre er de selve reisen fra begynnelse til slutt som har denne funksjonen. Det er en form jeg synes fungerer aller best i Havboka, mye fordi Strøksnes her har gitt seg selv et bokstavelig talt uutømmelig tema og reflektere rundt, og jeg dras inn i alle de snurrige faktaopplysningene og språket det hele er fortalt i. I reiseskildringene er han mer bundet opp av den faktiske reiseruten, men på sitt beste gir også disse bøkene meg mye å tenke på.

Jeg likte begge reiseskildringene også, bare ikke like betingelsesløst som jeg likte Havboka. I Automobil følger vi Morten og Rita i bil gjennom Øst-Europa, og det er spennende å høre om reiser gjennom steder som pent sagt må sies å befinne seg utenfor den best opptråkkede turistløypa. Underveis får vi høre mye om europeisk historie og kultur, om utviklingen av privatbilismen og om biljøring generelt. Rita er gjennom boka en veldig vag skikkelse, hvis hovedoppgave stort sett er å synge karaoke i alle byene de besøker, mens Morten farter rundt og møter mennesker han kjenner eller er blitt introdusert for av felles kjente. En ting som irriterte meg underveis, var den stadige insisteringen på hvor farlig denne turen var, noe jeg aldri helt kjøpte. Særlig siden ingen av situasjonene som skildres i teksten opplevdes for meg som særlig truende. Kanskje spiller det inn at boka kom ut for 11 år siden, at mye er endret siden da, men jeg vil tro deler av strekningen ville vært mer farlig i dag enn i 2005, ikke mindre.

I Tequiladagbøkene er imidlertid faren reell, men jeg opplever den likevel som langt mer neddempet. Strøksnes beveger seg her i territoriet til krigene narkobander, og selv om volden disse narkokrigene leder til er viet stor plass i teksten, er det ikke samme fokus her på at forfatteren selv er i fare. I store deler av boka beveger han seg i fotsporene til den norske oppdageren Carl Lumholtz som reiste rundt i de samme fjellene på 1890-tallet, og Strøksnes setter gjentatte ganger sine egne opplevelser opp mot sitater fra Lumholts beskrivelser av sitt besøk. Dette er med på å gi teksten dybde. Strøksnes viser hvor lite som har endret seg på over 100 år for urbefolkningen som fremdeles lever et tradisjonelt liv i fjellene, men samtidig også hva som likevel er endret. Strøksnes styrke er at han får innpass, han kommer tett på mennesker og får på den måten tilgang til deres historier. Det er dette som gjør teksten levende og meg interessert.

Om jeg høres litt lunken ut til disse bøkene, tror jeg det først og fremst er et spørmsål om rekkefølge. Hadde jeg lest disse før Havboka, ville jeg vist større begeistring. Men siden jeg har lest Havboka først, med alle forventninger det har skapt hos meg, ble begge disse en liten nedtur i forhold. Først og fremst synes jeg Havboka er langt bedre språklig enn begge disse bøkene, men deler skyldes nok også at jeg var mer interessert i å lese om havet enn reiseskildringer fra ulike deler av verden. Men jeg anbefaler gjerne begge disse også, spesielt om du er glad i å reise. Enten fysisk, eller om du foretrekker å gjøre det gjennom tekst slik flyskrekken min tvinger meg til å gjøre.

8 kommentarer:

  1. Om innlegget kom sent så skal du ihvertfall ha det at du nå fikk meg til å glede meg veldig til Havboka:-) Og det kom akkurat i tide for min del. Når jeg nå veldig snart har "kjempet" meg gjennom Kjærlighetens historie (den har blitt bedre), min maibok i Lines lesesirkel, så er jeg klar:-) Du er altså ikke den eneste som mangler motivasjon for tiden, eller kanskje mest konsentrasjon og en bok som gir meg lyst til å sette meg ned. Jeg skal tilbringe en god del av sommerferien til sjøs, så jeg tenker at det ikke gjør noe om Havboka ble utsatt til juli. Det må da være perfekt. Så får jeg bare slenge med bieboken også, og håpe at den er en slukebok, og at det blir tid til noe annet også. Det er jammen hardt å være pliktoppfyllende bokblogger:-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo en bra effekt å ha :)

      Jeg likte 'Kjærlighetens historie' godt da jeg leste den, men husker aller best hvor ekstremt dårlig innbundet min pocketvariant var. Den datt fra hverandre mens jeg leste selv om den var kjøpt helt ny.

      Jeg synes jeg har vært en i overkant pliktoppfyllende bokblogger så langt i år med stort fokus på kryss og lesesirkler, men synes 2016 så langt mangler de helt store leseopplevelsene. Kanskje henger det sammen. For mye tvang, for lite lyst. Føler jeg må bli flinkere til å velge bøker enn jeg har vært så langt i år. Men bieboka skal jeg i hvert fall lese i juli.

      Slett
    2. Jeg har laget mer konkrete tallmål enn før og har fulgt dem ganske bra. Jeg har tatt meg i å tenke at jeg ikke kan lese den og den boken for den oppfyller ingen kryss, og det er kanskje ikke bare bra;-) Er litt enig i at de store leseopplevelsene har uteblitt så langt og det er ikke et godt tegn. Både Hustvedt og Krauss delvis skuffet meg, selv om jeg likte Hustvedt sin bedre. I det minste har den så godt språk at det uansett er verdt det. Jeg trodde jeg hadde vært flink å velge, men spesielt med Kjærlighetens historie har jeg muligens funnet litt mer ut av hva som er min type bok (selv om det kan være mye).


      Jeg har lest noen 2016-bøker som jeg har likt, men det er vel bare Aisao/Njie sin som jeg har trykket til mitt bryst. Føler meg nesten partisk når Lisa Aisato kommer med noe nå. Ellers har jeg akkurt begynt på Tyra Teodora Tronstad sin nye ungdomsbok og den virker lovende. Håper på en strålende bokhøst på oss begge. Bokbloggertreffet pleier uansett å være en motivasjonsboost uten like.

      Slett
  2. I retrospekt er det faktisk mexicoboka som sitter dypest hos meg (kun lest den og havboka), det var skumlere, farligere og full av dramatikk, kan man si mer ungdommelig? Håkjerrringa ble litt langtekkelig etterhvert og det var tider jeg var mer interessert i dynamikken mellom Hugo og Morten enn selve fisket, men det er meg, i visdommens etterlys. Havboka er fremdeles en av mine beste leseropplevelser fra ifjor.

    (Iår sliter jeg voldsomt, både meg motivasjon til ditt og datt, og ikke minst - jeg finner ingen akseptable 2016bøker, tydligvis skal alt komme med bokhøsten.)

    SvarSlett
    Svar
    1. Mer ungdommelig, eller i hvert fall mer macho-cowboy stil, definitivt. Når det gjelder Havboka brydde jeg meg egentlig fint lite om de fanget håkjerring eller ikke, det som gjorde boka for meg var alle anekdotene om havet.

      Jeg har fullført seks 2016 bøker så langt, og roper ikke høyt hurra for noen av dem. Best så langt er 'Far min', ungdomsbok av Bjørn Ingvaldsen. Håper bokhøsten bringer mye spennende, har ikke begynt å orientere meg så langt frem enda.

      Slett
  3. Skal du ikke lese Anna og kjærligheten Ingalill? Btw- jeg synes også Mexicoboka var mer spennende enn Havboka, skjønt jeg likte begge veldig godt 😀

    SvarSlett
    Svar
    1. Joda, eller jeg tror, må innrømme at jordmor Anna ikker er det mest fristende på tapeten, men den ligger nå her, og straks jeg er ferdig med litt booker, kortlista og diverse, skal jeg gi meg 2016 ivold.

      (merk at dette er første dag tilbake i bloggtralten)

      Slett
  4. Jeg har Anna og kjærligheten liggende på vent hjemme nå, har lånt den av Gro(skro). Men siden jeg har hatt fem bøker jeg leser parallelt en stund, har jeg pålagt meg selv å fullføre en del av dem før jeg begynner på noe nytt. Er nede i to per nå.

    SvarSlett