onsdag 18. juli 2012

Skal, skal ikke?

Jeg har et valg jeg må ta.

Jeg har tidligere skrevet at om jeg skulle gått på universitetet, ville mitt fag vært lingvistikk heller enn litteraturvitenskap. Jeg har etterhvert lest en del populærvitenskapelige bøker om språk, og hver gang sitter jeg igjen med følelsen av å ville vite mer, av å ville gå dypere inn i stoffet.

Pensum og notater. Vil jeg virkelig dette igjen?
Tidligere i år tenkte jeg som så: Skal jeg begynne et sted, må jeg begynne med begynnelsen.
Første skritt var å gå inn på hjemmesidene til Universitetet i Oslo, finne pensumlistene for første semesteret av bachelorprogrammet i lingvistikk og begynne å lese. Egentlig skulle dette være eneste skritt - eventuelt bare gjentas emne for emne, men så kom jeg til det punktet der jeg tenkte:
Hvis jeg først skal lese alt pensumet, hvorfor ikke også ta eksamen?
Natt til 15. april søkte jeg derfor opptak til Bachelorprogrammet i Lingvistikk på UiO.

Siden da har jeg gått og tygd på dette. Vil jeg egentlig bli student igjen? I dag kom beskjeden fra Samordna opptak om at jeg har kommet inn, og innen 26.juli må jeg ha bestemt meg for om jeg skal takke ja eller nei til plassen jeg er tilbudt. Og jeg har fremdeles ikke greid å bestemme meg...

Jeg kjenner jeg er kjempemotivert for å lese pensum og ta eksamen (jeg er kanskje litt sær, men jeg liker sånt), men jeg er mindre motivert for å være student. Aller helst vil jeg bare lese alt på egenhånd og møte opp på eksamen, sånn som jeg gjorde da jeg tok Ex.Phil i fjor. Men som jeg forstår det, er ikke det mulig nå. Jeg har hverken råd eller lyst til å si opp jobben for å bli student på heltid, så jeg må i såfall sjonglere begge deler.

Og hva skal jeg egentlig med det papiret der det står at jeg har en bachelorgrad i lingvistikk? Det er ikke akkurat sånn at noen vil komme løpende etter meg å tilby meg en jobb på grunnlag av det. Får jeg noe igjen for å faktisk ta eksamen, eller kan jeg like gjerne bare lese ting på egenhånd i mitt eget tempo?

Noen som har et godt råd å komme med?

12 kommentarer:

  1. Nå skal ikke jeg være den som råder noen fra noe, spesielt siden jeg ikke kjenner deg, men jeg kan ikke si at lingvistikk har hjulpet meg i særlig grad. Jeg har måttet gå til arbeid som ikke har noe med lingvistikk å gjøre, og siden jeg har master har folk vært veldig uvillige til å ta sjansen på meg. (De eneste lingvistikk-relaterte jobbene jeg har funnet har vært lærer (har ikke ped) eller forsker/foreleser (har ikke PhD), så det er ikke så lett.) Sannsynligvis vil det være lettere med bachelor, men så kan man jo spørre hva vitsen er med å ta en utdannelse for så å jobbe med andre ting? Samtidig har det vært et uhyre spennende studie, og personlig angrer jeg overhodet ikke. Det er mye jeg har fått sjansen til som jeg ikke hadde fått gjort ellers. Jeg tror det er viktig å sørge for å ha en plan klar innen du er ferdig (det hadde ikke jeg), og UiO har vel noe som tilsvarer karrieresenteret ved UiB?

    Personlig var jeg aldri noe særlig på forelesninger. Jeg vet ikke hvordan det funker ved UiO, men ved UiB var stort sett bare eksamen obligatorisk, og det var fag jeg klarte bra som jeg bare var på 1-2 forelesninger på. Da jeg skrev master jobbet jeg tilnærmet fullt i perioder.

    Uansett hva du bestemmer deg for er det bare å ta kontakt om du vil ha råd, vite mer om studiet/faget og så videre. Og hvis du bestemmer deg for å takke nei har jeg en laaang liste med artikler og bøker som er gode å ha hvis du vil lære deg faget på egenhånd.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for et godt svar! Jeg er fullt klar over at dette ikke er et studium som vil gi meg jobb, tror det er litt derfor jeg har betenkeligheter. Jeg føler jeg er for gammel til å begynne på et studium som ikke er matnyttig, om du skjønner.

      På den annen side: Jobb har jeg. Dette er noe jeg har lyst til å gjøre bare fordi jeg liker å lære nye ting og fordi jeg synes det er spennende. Men å ha et universitetsstudium som hobby er kanskje litt sært?
      Jeg har alltid vært god til å lese på egenhånd, og føler meg sikker på at jeg kunne stått på eksamen uten å ha vært på en forelesning. Er bare litt usikker på den nye studiemodellen der det heter seminarer, ikke forelesninger. Mener å ha hørt at man må ha en viss oppmøteprosent, det er der jeg er skeptisk. Noe av det er sikkert greit å være på, men ex fac for eksempel....

      Uansett om jeg ender opp som student eller ikke, er det mulig jeg takker ja til tilbudet om den laaaaange lista med ting som er verdt å lese. Tips av den typen er alltid velkomne!

      Slett
    2. Jeg er kanskje ikke rett person til å uttale meg om det er sært eller ikke, men jeg er generelt veldig fan av å lære seg nye ting. Når man bruker tusenvis av kroner og ørten timer på andre hobbyer, hvorfor kan man ikke satse litt for å lære seg noe ordentlig? Man får jo en helt annen motivasjon når man skal ha eksamen i noe. Med jobb trenger du jo heller ikke å bekymre deg for studielån. Men så går jo jeg og tenker på å studere historie ved siden av når jeg får overskudd igjen, så jeg skal kanskje ikke snakke ;)

      Med seminar tror jeg man må ha en viss oppmøteprosent ja. Det har i hvert fall vært det hver gang jeg har hatt seminar, mens forelesning er valgfritt. Litt synd, for jeg er også en av dem som leser godt på egenhånd. Foretrekker faktisk det, siden jeg kan lære meg ting i mitt eget tempo.

      Du kan jo alltids sende en e-post til studieveileder og høre. For alt jeg vet kan det jo hende det er mulig å få fritak for oppmøte siden du jobber? Utrolig hva de kan få til selv om det offisielt ikke er mulig...

      Slett
    3. Har sendt en e-post for noen dager siden, men ikke fått svar enda. Jeg kunne forresten også tenke meg å studere historie... Men én ting om gangen ;)

      Slett
  2. Jeg tenker iallefall umiddelbart at du bør takke ja til plassen og gi deg selv litt mer betenkningstid enn til 26 juli.. Du kan jo bare si fra deg plassen igjen til høsten. En bachelor er uansett ikke dumt å ha på papiret uansett hva det bidrar til sånn rent arbeidsmessig.. ikke minst fordi du interesserer deg for faget og at det da sannsynligvis ikke vi "koste" deg så mye å studere det:) Det er jo billig å ta en utdannelse i Norge også. Lykke til med valget!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Det tenkte jeg og, så jeg har strengt tatt takket ja. Tror kanskje det heller den veien. Som du sier, det koster ikke noe særlig. Og ser jeg at det ikke går, koster det meg heller ingenting å hoppe av. Så lenge jeg ikke har planer om å snakke med Lånekassa, er det ingen som skal ha penger tilbake om jeg ikke fullfører.

      Slett
  3. Jeg også eeelsker å studere. Tok master som jeg leverte på UiO i 2008, og jeg leste mye og studerte mye på egenhånd. Det er kanskje annerledes på bachelor? Sjekk ut hvor mye av undervisningen som er obligatorisk, men det har du kanskje gjort?

    SvarSlett
    Svar
    1. Det står ikke noe om hvor mye av undervisningen som er obligatorisk på kurssidene, bare at alt er seminarer. Og at det er obligatoriske oppgaver som må bestås for å kunne ta eksamen. Har sendt instituttet en mail, men ikke fått svar enda.

      Slett
  4. Jeg tenker at lingvistikk er - som mange andre HF_fag, en allmennutdanning. Og her vil det jo komme som en tilleggskompetanse til det du allerede har gjort, og kanskje gi deg andre muligheter/perspektiv.

    MEN: jeg tror at det å gå på seminar/forelesninger vil doble/tredoble gleden over studiet. Dersom man brenner for noe, er det fantastisk å høre hva de som virkelig er gode i faget, kan. Mange ting åpner seg når man hører forskere snakke om sine felt. Så her ville jeg tenkt "mest mulig", ikke "minst mulig".
    Litt sleivete tenker jeg at lingvistikken er et mer krevende fag enn litteraturvitenskapen, her kreves det faktisk at man må sette seg ned og jobbe og lære noe!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, jeg tror også at jeg kan få mye utbytte av å være "på skolen". Men med seminarer fire dager i uka, ser jeg at det ikke går samtidig som jeg skal jobbe, så noe må nødvendigvis vike. Jeg har forsåvidt en veldig fleksibel jobb uten fastlåste arbeidstider, så litt kan jeg justere meg.

      Slett
  5. Du må jo heller ikke følge normert studieløp hvis det skulle skjære seg – du kan ta noen studiepoeng i semesteret? Sannsynligvis er det noen fag med oppmøteplikt, og andre ikke.

    Studere er morsomt! Jeg synes du skal gå for det (og så heller gi opp – bedre å ha prøvd!)

    SvarSlett
    Svar
    1. Det er jo også en mulighet. Tror svaret får bli å hoppe i det med begge beina og se hvor jeg lander.

      Slett