fredag 5. februar 2010

Herman Lindqvist - Historien om Sverige

Det er deilig å plukke opp en bok man ikke vet noenting om. Ingen forventninger, bare bla opp på første side og begynne. Bli grepet eller ikke bli grepet, men bare basert på teksten, ikke utfra hva andre har sagt om den, eller hva du på forhånd tror du bør mene.

Historien om Sverige - Från Islossning till kungarike har vært en sånn bok for meg. Den ble nevnt ved en middag jeg deltok i med jobben. Dagen etter lå den på pulten og ventet på meg da jeg kom på jobb. Jeg har lest den på ei uke, og jeg har kost meg. Jeg liker å lese om historie, særlig når forfatteren som skriver om det greier å gjøre historien levende på et vis. Når det er annet enn tørre fakta som skinner gjennom. Populærvitenskap om du vil.

Jeg likte denne boka. Jeg liker måten Lindqvists stemme er tydelig i det som fortelles. I små nesten sarkastiske kommentarer som avslutter enkelte avsnitt og i flere tilfeller har fått meg til å le høyt. Det er helt tydelig for meg at dette er én manns sammendrag av historien, hans tolkning av den så og si. Flere steder fortelles det om andre historikere og hvordan deres "krøniker" farges av deres egen samtid. Et hint om at det samme gjelder denne.

Jeg liker starten best. Dess nærmere vår egen tid, dess flere kilder. Og dess flere kilder, dess flere navn, slektsskapsforhold og årstall. Og så mange av dem på så få sider at det ikke blir en sammenheng eller oversikt lenger, bare oppsummering. Kanskje også fordi historien opp til vikingtiden er det jeg selv har lest mest om fra før, da er det lettere å henge med i svingene.

Boka slutter med setingen "Men Gustav Vasa skulle komma tillbaka." Okei, så dette er den første i en serie av bøker. Jeg gikk på Wikipedia og fant ut at Historien om Sverige er en serie på ti bøker der dette er den første. Jeg kunne også lese at serien har blivit mycket populär men har kritiserats av historieforskare.

En setning jeg er veldig glad jeg ikke leste før jeg leste boka. Da hadde jeg sannsynligvis snytt meg selv for mye hyggelig lesning ved å lese fra en annen synsvinkel. En sånn ovenfra og ned, jeg-vet-dette-ikke-er-bra-nok-før-jeg-begynner vinkel som ville gjøre det flaut å si at jeg liker dette fordi andre ikke gjør det (eller fordi jeg ikke vil identifisere meg med dem som gjør det.)

Men altså. Bok lest. Kost meg. Punktum.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar