Følelsen av ikke å kunne skrive. At tastene og fingrene frastøter hverandre som magneter. Ingenting originalt i det. Bokstavene på skjermen foran meg ser fremmede ut, ikke vennlige. Uvesentlige, nakne, ensomme. Jeg vet ikke. De holder bare ikke mål.
Likevel presserende, det å skrive. Det er meg, den du ser her, kroppen dekket av hud. Rett på innsiden en annen, den skrivende, hun som ikke synes.
Jeg vet det er umulig, det å skrive nå. Det er en time siden jeg leste siste side i ei bok som beveget meg. Akkurat nå sier jeg: den største leseropplevelsen i 2009. Om en uke, med litt avstand, sier jeg kanskje noe annet, kanskje ikke.
Per Olov Enquist: Et annat liv, den kommer til å sitte igjen lenge. Den kommer til å leses igjen.
Nå gleder eg meg også til å lese denne!
SvarSlettDen var sterk, ja. God, sterk og satt godt i magen. Jeg skulle så gjerne skrevet om den også, men har ikke kommet så langt. du beskriver godt hvor lang avstanden kan være fra der du er til det å skrive..... Fin blogg du har!
SvarSlettBai: Det burde du gjøre
SvarSlettAkelleiedamen: Takk :)